FYSISKE REAKSJONER PÅ ANGST –

Det kan virke støttende å få forståelse for de bakenforliggende mekanismene til angst –

Hyperventilering, svimmelhet og smerter i brystet

Ved hyperventilering trekkes pusten i korte og raske pust, og man bruker brystet mer enn mellomgulvet. Dette er hensiktsmessig i en faresituasjon da det øker mengden av oksygen i blodet, samtidig som kulldioksid minskes. Pusten fungerer på den måten at den fører oksygen ned i lungene, via blodet rundt i kroppen, hvor det frigis til cellene, som bruker det på å produsere energi. Når oksygen forbrukes, dannes kulldioksid, som føres bort med blodet til lungene, og pustes ut. Pusten er derfor viktig fordi den hjelper med å føre energi rundt i kroppen. Det er ikke farlig å hyperventilere. Selv om hjernen får litt mindre oksygen enn når du puster normalt, så skjer det praktisk talt aldri at man besvimer som følge av hyperventilering. Hyperventilering kan imidlertid fremkalle angstsymptomer, og kan dermed bidra til å forsterke angstsymptomene.

Svimmelhet, sløret syn, følelsen av å bli kvalt og uvirkelighetsfølelse

Svimmelhet kan skapes av hyperventilering, men kan også skyldes at hjernen får mindre oksygen tilført i et angstanfall. Dette skyldes at du har bruk for kroppens høyeste beredskap, kraft og energi i musklene. På denne måten får armer og ben tilført mer oksygen, og hjernen får mindre. Symptomer som tunnelsyn, prikker foran øynene, pustevansker og følelsen av å bli kvalt skyldes også nettopp for lite oksygen til hjernen. Mange er engstelige for å besvime under et panikkanfall men dette skjer svær sjeldent. Årsaken er at besvimelse normalt skjer som følge av blodtrykksfall, mens angsten faktisk øker blodtrykket. Dette betyr at jo mer pulsen din stiger, desto mindre sannsynlig er det at du kommer til å besvime. Den eneste angstformen hvor besvimelse er alminnelig, er blodfobi.

Sovende og prikkende fornemmelser, munntørrhet, kvalme og svette

Når kroppen tror at det er fare, så føres blodet til store muskelgrupper, hvor det er mest behov for energi, så vi kan kjempe eller flykte. Blodet føres bort fra huden, fingre og tær, fordi det er disse steder hvor kroppen har minst bruk for energi i en faresituasjon. Dette kan føre til opplevelsen av kulde eller sovende/prikkende fornemmelser. Fordøyelsesaktiviteten nedsettes også for ikke å bruke unødig energi, som igjen nedsetter spyttproduksjon, som oppleves som munntørrhet. Nedsatt aktivitet i mage- og tarmsystem kan oppleves som kvalme eller sommerfugler i magen.

Uvirkelighetsfølelse

Uvirkelighetsfølelse som oppstår i forbindelse med uventet angst kan vekke katastrofetanker om at man er i ferd med å miste kontroll over seg selv, eller er på vei til å bli gal. Katastrofetanker er tanker hvor trusselen overdrives kraftig. En uvirkelighetsfølelse er ikke tegn på at man er i ferd med å bli gal – man kan med andre ord ikke bli sinnssyk av angst. Uvirkelighetsfølelse er en angstreaksjon hvor opplevelsen av angst er så overveldende at personen ikke lenger kan skille opplevelsen fra omverdenen.

Alt i alt resulterer et angstanfall i en generell aktivering av kroppen. Derfor føler man seg ofte veldig varm og rastløs, og fordi prosessen krever mye energi, føler man seg ofte trøtt og utkjørt etterpå.