GRENSESETTING –

Forstrekningens tidsalder viser en tydelig trend – vi tenderer til å gape over for mye – over for lang tid. Ambisjoner, forventninger, mengde, ansvar, press og tempo tar oss. Vi vil helst alt – men med tiden blir behovet for grensesetting tvunget frem. Lyder lett – vanskelig i praksis.

Utbrenthet kan ses som vår tids forkjølelse – en stigende tendens. Stressrelaterte plager utgjør utgifter på 40 milliarder kroner for norske arbeidsgivere – hvert år. Den største kostnaden er knyttet til produktivitetstap.

Det snakkes mye om grensesetting i tilgjengelighetens tid – trolig relatert til tempo, effektivitet og mylder av inntrykk og sosial input. Jeg erfarer økningen i henvendelser om relasjonelle vansker, utbrenthet og stress – lite tyder på at denne tendensen er nedadgående.

Grensesetting lyder lett – men i praksis kan det vise seg å være mye vanskeligere. Det er en relasjonell handling – for å ivareta eller beskytte seg selv. Denne relasjonelle delen er mye av grunnen til at grensesetting kan bli så vanskelig i praksis – særlig i sentrale relasjoner.

Former for grensesetting – 

Grensesetting er relatert til selvhevdelse og identitet – men trenden viser at det har blitt en spesielt viktig egenskap i tiden vi lever i – hvor krav og forventninger til hva vi skal rekke til tider kan virke grenseløst.

Vi liker ikke å avvise andre – i frykt for negative relasjonelle eller profesjonelle konsekvenser. Derfor frykter vi at grensesettingen til syvende og sist vil få negative konsekvenser for oss selv – som eksempelvis ikke bli likt, bli oppfattet som vanskelig og egoistisk, miste sosiale og karrieremessige muligheter og så videre.

Mestring av disse psykologiske og følelsesmessige barrierene krever selvbevissthet, mot og støtte. Det handler ofte å redefinere ens selvverdi, trene verbalt uttrykk for grenser – og eksponere seg for ubehaget ved grensesetting.

Grensesetting kan trenes – effekten er energikontroll, selvtillit, styrkede relasjoner, work–life balanse, fokus, produktivitet, fleksibilitet, kreativitet, redusert stress.

Første steg er å identifisere frykten – om det er relatert til frykt for konflikt, avvisning, skyld og forpliktelse, personlige relasjoner, rolileklarhet, forventninger, ansvarlighet, frykt for endring eller identitet – og selvfølelse.

Neste steg er selvrefleksjon – identifisere dine behov, verdier og prioriteringer. Identifiser dine stressfaktorer, definere grensene dine, tren på å gi uttrykk for disse – stegvis.

Verdien av grenser –


– Energikontroll – grenser hjelper oss med å kontrollere emosjonell, mental og fysisk energi. Når vi setter grenser for hva vi kan og ikke kan akseptere fra andre, kan vi unngå å strekke oss lenger enn det kapasiteten vår tilsier.

– Selvtillit – grenser er en form for selvrespekt. Når vi forsvarer våre behov og gjør det klart at vår tid og følelser er verdifulle, styrkes selvfølelse og tillit til oss selv – `jeg kan passe på meg selv`.

– Styrkede relasjoner – selv om det kan fryktes det motsatte, kan grensesetting styrke relasjoner. Tydelige grenser motvirker misforståelser, og skaper en sunnere dynamikk – en forventningsklarhet. Når andre blir kjent med dine grenser – blir de kjent med deg.

– Work–Life balanse – grenser mellom jobb og privatliv er helt essensielt for de fleste – evt konstruktiv integrering av de ulike fasettene i livet – som stimulerer til tilstedeværelse.

– Fokus og produktivitet – når vi klarer å sette grenser rundt tid, kan vi fokusere mer effektivt på aktuell oppgave – som gjør oss mer produktive.

– Stressmestring – grensesetting styrker evne til å håndtere, virker stressreduserende og forebyggende – det er selvivaretakelse.

– Forebygging av utbrenthet – ved å sette grenser, kan vi passe på at vi ikke påtar oss mer enn vi har kapasitet til, som gir oss kontroll på energibruk og hindrer utbrenthet.

– Ivaretakelse av egen psykisk helse – grenser lar oss si nei til situasjoner som forårsaker oss emosjonell belastning hvilket kan være avgjørende for vår generelle psykiske helse.


Grensesetting er relatert til selvhevdelse og identitet – men trenden viser at det har blitt en spesielt viktig egenskap i tiden vi lever i – hvor krav og forventninger til hva vi skal rekke til tider kan virke grenseløst.

For de fleste handler grenser om å kunne sikre balanse. Da dette er en kontinuerlig prosess blir det viktig å sette grenser for tidsbruk, fokus, innsats, oppgaver, ansvar, ambisjoner og sosialt.

Grensesetting er sentralt for ro og velvære, høre oss selv tenke, prioritere de viktigste menneskene i livet – og for å kunne ha kraft og energi inn i det vi vil prioritere.

Hvorfor så vanskelig –

Siden grensesetting er en relasjonell handling har den i seg et element av å skulle avvise andre. Dette trigger frykt for negative relasjonelle eller profesjonelle konsekvenser – vi frykter at grensesettingen vil få negative konsekvenser for oss selv – eksempelvis ikke bli likt, bli oppfattet som vanskelig og egoistisk, gå glipp av sosiale og karrieremessige muligheter. Den sosiale komponenten av grensesetting aktiverer altså et naturlig indre frykt–system som skal sikre tilhørighet. Av samme årsak er det viktig å forstå at grensesetting ovenfor andre er ubehagelig – fordi det innebærer en viss relasjonell risiko som kan gi negative konsekvenser for oss selv. Det er denne frykten som kan hindre viktig grensesetting.

Potensielle konsekvenser –


– Frykt for konflikt – grensesetting kan for mange føles synonymt med å invitere til konflikt og krangel. Ubehaget forbundet med potensielle konfrontasjoner kan hindre grensesetting – frykt for å skuffe, uenigheter, misnøye, anklagelser – privat og profesjonelt.

– Frykt for avvisning – å sette grenser kan føre til negative reaksjoner fra andre, noe som kan vekke ubehag bare ved tanken. Det dype menneskelige behovet for å tilhøre og bli akseptert kan gjøre muligheten for avvisning spesielt foruroligende – som gjør oss motvillige til å sette nødvendige grenser for å sikre sosial status og tilhørighet.

– Skyld og forpliktelse – følelser av skyld og en følelse av forpliktelse kan spille betydelige roller i vanskeligheten med å sette grenser. Du kan føle deg skyldig for ikke å leve opp til forventninger eller føle deg forpliktet til å oppfylle visse roller eller oppgaver, uavhengig av din personlige velvære og kapasitet. Mange er sosialisert til å prioritere andres behov over sine egne – hvilket kan gi skyldfølelse når man uttrykker behov.

– Personlige relasjoner – et ønske om å bli likt kan komplisere grensesetting – i tillegg til emosjonelle bånd og ønsket om å opprettholde harmoni.

– Mangel på rolleklarhet – uten klare forventninger kan det være vanskelig å vite hvor man skal trekke linjen – privat og profesjonelt.

– Forventninger og arbeidsmengder – på mange arbeidsplasser er det en forventning om å strekke seg langt utover det vanlige. Tilsvarende hjemme kan du forventes å sjonglere flere ansvarsområder. Dette er umulig å sette grenser uten å falle kort av disse forventningene.

– Identitets– og selvfølelse – for noen er deres identitet og selvfølelse tett knyttet til deres produktivitet eller evne til å møte andres behov. Grensesetting kan føles som nederlag – som å ikke leve opp til selvpålagte standarder. Når selvfølelsen er lav kan man ha vanskeligheter med å føle seg verdig nok til å få sine grenser respektert.

– Mangel på rollemodeller – uten positive rollemodeller for grensesetting, kan vi ikke lære hvordan vi effektivt kan etablere eller vedlikeholde grenser. Hvis vi ikke har sett grenser bli respektert eller verdsatt – vet vi ikke hvordan vi skal implementere de i eget liv.

– Frykt for endring – å sette grenser kan endre dynamikken i en relasjon – endring trigger frykt hvilket leder til at det er lettere å holde status quo – selv om det virker skadelig for oss selv.

– Ansvarlighet – mange føler ansvar for andres følelser og reaksjoner – som gjør grensesetting vanskelig – i frykt for å belaste.

– Empati og medfølelse – høye nivåer av empati og medfølelse, selv om de generelt er positive egenskaper, kan gjøre det vanskelig å sette grenser – men i stedet komprimerer egne behov.

– Personlig historie – tidligere erfaringer, spesielt de som involverer traumer eller misbruk, kan påvirke ens evne til å sette grenser. Slike historier kan lede til frykt for represalier eller en tro på at ens egne behov ikke er viktige.

Disse psykologiske og følelsesmessige barrierene krever selvbevissthet, mot og støtte. Det inkluderer ofte å redefinere selvverd – trene verbal grensesetting – for så å gradvis bli mer komfortabel med ubehaget dette medfører.

Hvordan trene grensesetting –


– Vi kan trene på å mestre de psykologiske og følelsesmessige barrierene som gjør at vi lar være å sette grenser når vi trenger det – eksempelvis ved å finne et formål som er viktigere enn frykten for konsekvensene.

– Vi kan innse at grensesetting er ikke bare noe vi gjør eller ikke gjør – men snarere en dypere erkjennelse av å ha begrensninger som menneske – prisgitt evner og egenskaper, kapasitet, omstendigheter.

Praktiske tips –


– Identifiser dine frykter – se i listen i avsnittet over og identifiser det du synes er aller vanskeligst med grensesetting. Søk støtte og samtale med noen om disse vanskelighetene og jobb helt konkret med disse.

– Invester i selvrefleksjon – start med å identifisere dine behov, definere dine verdier, prioriteringer og hva du realistisk kan og vil. Vurder hvilke aspekter av livet ditt som ikke er til forhandling – og hva du er villig til å kompromisse på.

– Identifiser stressfaktorer – gjenkjenn situasjonene, forventningene, kravene som leder til stress – dine stressorer– for lettere å kunne respondere i praksis.

– Definer grensene dine – definer klart hva du kan og ikke kan akseptere spesifikt relatert til jobb – relasjoner og personlig tid.

– Tren på å kommunisere grenser – respektfullt og direkte – identifiser formuleringer som ivaretar deg selv – og omgivelsene.


Hold dine grenser oppe – grensesetting er kontinuerlig.

Søk støtte og hjelp – hvis du synes det er vanskelig å sette eller opprettholde grenser, søk støtte fra omgivelsene – evt profesjonelt.

Praktiser selvstøtte – grensesetting er en ferdighet som tar tid. Hvis du snubler – se det som læring.


Grensesetting er en form for selvrespekt – det er selvivaretakelse.